Vår historie

Vi styrer hele verdikjeden fra kjøp av tomt til salg av nøkkelferdige boliger, og har til enhver tid flere tusen boliger under utvikling i og rundt Stor-Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Vi har også prosjekter under utvikling og bygging i Stockholm.

Selvaag Bolig er et børsnotert selskap, så alle som vil kan investere i selskapet. Finansiell informasjon er tilgjengelig på selvaagboligasa.no.

Vår historie

Det startet med en visjonær mann som hadde ideer som brøt med normene. Etter krigen var boligmangelen i Norge prekær. Den unge ingeniøren Olav Selvaag mente strenge byggekrav måtte endres, og at det dermed kunne bygges flere boliger raskere og til en langt lavere pris. Det var få som trodde at det var mulig, men avisen Morgenposten hadde en tomt klar på Ekeberg i Oslo og provoserte ham til å bevise påstanden i praksis. Dette resulterte i et prøvehus som trolig er det mest omtalte og best dokumenterte byggeprosjektet i Norge noensinne. Den 27. september 1948 startet byggingen som representerte en revolusjonerende endring av regelverk og byggeri og blant annet medførte teknisk bedre hus, samt at landets boligproduksjon nesten tredoblet seg.

Huset på Ekeberg introduserte ikke bare en ny boligtype, den vertikaltdelte bolig, men ble også en ny byggemåte med høyverdige isolasjonsmateriale og minimalt material- og energiforbruk. Det som i første rekke fanget folks oppmerksomhet, var at Selvaag sa det var mulig å bygge langt billigere og raskere enn myndighetene gikk ut i fra.

Huset lanserte en rekke nye tekniske løsninger som siden er blitt vanlige. Men det var ikke en enkelt årsak til at huset ble så billig. Resultatet skyldtes «en gjennomført rasjonalisering fra planløsning til hver enkelt konstruksjonsdetalj». Huset stred mot bygningslov og gjeldende forskrifter på nesten alle punkter, fra grunnmurs tykkelse til innvendig takhøyde og bærende konstruksjon.

Ekeberghuset førte til en opphetet debatt. Både bolig- og bygningsmyndigheter avviste det først som mindreverdig, men det boligsøkende publikum mente noe annet. Blant Morgenpostens abonnenter meldte det seg 8 221 interesserte kjøpere.

Etterhvert innså også myndighetene at Selvaag hadde rett, selv om det aldri kom noen offentlig innrømmelse. Fra 1951 ble den «lette» eller «materialbesparende byggemåte» som var anvendt i Ekeberghuset, ikke bare fullt lovlig, men favorisert av Boligdirektoratet for å øke boligproduksjonen. Til syvende og sist ble det altså bygningsloven som måtte rette seg etter Selvaaghuset.

Huset står der fortsatt i beste velgående og er nå fredet.  

Kritikerene hevdet at med et høyt antall boliger ville det ikke gå like greit. Olav Selvaag svarte på tiltale med at løsningen var å bruke færre materialer og bygge raskere:

 ”Det skulle være straffbart å sløse slik med materialer som bygningsloven krever”.

VEITVET VISTE VEIEN

Selvaag fikk rettighetene til et område på Veitvet for en større utbygging. I løpet av fem år ble det bygget 1523 boliger, og seriebygging holdt kostnadene nede og kvaliteten oppe. Området satte også nye standarder med blant annet skulpturer, Europas første kjøpesenter og kulturhus med kirke, musikkskole og et stort, utendørs aktivitetstilbud for barn og unge.

Dette var starten på Olav Selvaags overbevisning om at gode nabolag spilte en sentral rolle for bokvaliteten.

«Jeg gikk inn for at bydelen Veitvet skulle få noe spesielt, som ingen andre bydeler hadde og som derfor kunne bidra til sunn og verdifull lokalpatriotisme, også blant den stolte masse av barn og ungdom som hørte til på Veitvet.»

GODE NABOLAG SKAPER IKKE SEG SELV

I årene som fulgte bygget Selvaagbygg, en rekke nye nabolag i Oslo og omegn basert på de samme prinsippene: Gode boliger folk hadde råd til, i gode nabolag. Ideen om sosial boligbygging fra et privat selskap var ny, men den fungerte svært godt.

Presset på boligmarkedet i Norge har ikke avtatt etter 1948. Olav Selvaags prinsipper står fortsatt øverst på dagsordenen i Selvaag Bolig. Etter å ha bygget mer enn 60 000 boliger gjennom over 75 år, kjenner Selvaag Bolig godt til hva som skal til for å skape både gode hjem og gode nabolag.

Løren er et godt eksempel. Her har Selvaag Bolig skapt gode boområder, grønne lunger, kulturhus - og alt beboerne trenger i umiddelbar nærhet. Som i mange Selvaag-nabolag, er skulpturer viet plass. På Løren ligger blant annet Peer Gynt skulpturpark. Plan- og bygningsetaten i Oslo bruker Løren som et eksempel på god byutvikling - ikke minst fordi området er preget av sine mange gode nabolag som tilsammen utgjør en unik del av Oslo.

Selvaag Bolig jobber hver dag for å bringe den stolte arven etter Olav Selvaag videre ved å skape nabolag mennesker ønsker å være en del av og trives i.

”Det er menneskene som skaper byen, ikke bygningene.”

Alle sitater: Olav Selvaag (1912–2002)