Klima og miljø

Ifølge International Energy Agency (IEA) sto bygging og drift av bygg for 39 prosent av de globale karbonutslippene i 2018, og en vesentlig del av dette kommer fra produksjon av byggematerialer som stål og betong.(2)

Som byggherre har Selvaag Bolig ansvar for å minimere utslippene i selskapets byggeprosjekter, og legge til rette for lav energibruk i ferdige bygg. Et viktig arbeid i 2021 har vært å kartlegge selskapets utslipp. Videre har Selvaag Bolig tatt grep om klimarisikostyringen i selskapet og gjennomført en klimarisikoanalyse i henhold til retningslinjer fra the Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) (tilgjengelig på www.selvaagboligasa.no).

Disse to grepene har vært milepæler for Selvaag Bolig, og danner et viktig grunnlag for selskapets videre arbeid for klimavennlig utvikling. I 2022 skal selskapet videreutvikle sin bærekraftstrategi og sette tydelige mål for utslippsreduksjon. Det overordnede ansvaret for bærekraftsarbeidet ligger hos styret og konsernledelsen. Konserndirektør for kommunikasjon, bærekraft og strategi følger opp arbeidet på daglig basis.

RETNINGSLINJER FOR KLIMA OG MILJØ
Selskapets retningslinjer for miljø fastslår at Selvaag Bolig alltid skal søke miljøvennlige løsninger som kan bidra til redusert klimautslipp i byggeprosessen og gjennom byggets levetid. Alle selskapets prosjekter skal bygges i tråd med norske byggeforskrifter og europeisk regelverk. Disse stiller strenge krav til materialvalg og energieffektivitet i boligene, og til den generelle virksomheten gjennom byggeprosessen.

USIKKERHET RUNDT KLASSIFISERING AV BYGG EUS TAKSONOMI
EUs taksonomi er en forordning om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon som skal tre i kraft i Norge gjennom EØS-avtalen. Hensikten med taksonomien er å kanalisere kapital inn i bærekraftige aktiviteter og å forhindre grønnvasking. Alle Selvaag Boligs aktiviteter vil omfattes av taksonomien, og selskapet har derfor gjort en rekke forberedelser for å kunne rapportere i tråd med krav i forordningen, når den trer i kraft. Det er imidlertid fortsatt knyttet usikkerhet til hvordan utbyggingsselskaper skal kunne svare ut flere sentrale punkter i taksonomien.

I 2021 stresstestet Selvaag Bolig ett prosjekt opp mot taksonomien. Dette avdekket at en rekke gjeldende nasjonale krav i Norge foreløpig ikke harmoniserer med EU-taksonomiens klassifiseringssystem. Et eksempel er «nearly zero emission building» (nZEB). Dette er EUs standard for «nesten nullutslippsbygg» som er et krav i EUs energidirektiv fra 2010. Til tross for at Norge har høye krav til energieffektivitet, og at Selvaag Boligs prosjekter kan være innenfor terskelverdiene i nZEB-standarden, kan ikke kravene i taksonomien svares ut. Dette skyldes at det nevnte EU-direktivet ikke er innført i Norge. Det samme gjelder dokumentasjonskrav om at det ikke skal bygges på dyrkbart areal, grøntområder med høy biodiversitet eller skogsareal. Her viser EU-taksonomien til definisjoner i EU LUCAS-undersøkelsen som ikke inkluderer Norge.

Selvaag Bolig følger utviklingen av rammeverket tett gjennom Boligprodusentenes Forening (NHO) og Grønn Byggallianse.

KLIMA- OG MILJØHENSYN ER INTEGRERT I SELSKAPETS PROSJEKTSTYRINGSSYSTEM
Det gjøres grundige aktsomhetsvurderinger knyttet til klima og miljø gjennom hele prosjektforløpet fra akkvisisjon og regulering, til valg av entreprenør og utbygging. Grunnforhold, biologisk mangfold og tilgjengelige energikilder blir tidlig kartlagt for å beslutte hvordan et prosjekt kan utformes.

I 2021 innførte selskapet et nytt krav om at alle store prosjekter i sentrumsnære områder skal ha en miljøplan som definerer overordnede miljømål og belyser prosjektets miljøavtrykk, før prosjektet igangsettes. Dette inkluderer blant annet kartlegging av løsninger for energieffektive bygg, materialvalg, avfallshåndtering og samspill med omgivelsene. I tillegg skal det alltid vurderes om boligene kan bygges slik at beboerne stimuleres til en bærekraftig livsstil, for eksempel gjennom deling av fellesarealer, bildelingstjenester og energiløsninger.

SELVAAG BOLIG STILLER KRAV TIL LEVERANDØRER
Selvaag Boligs fokus på miljø påvirker valg og oppfølging av entreprenører. I kontrakter stilles det tydelige krav til at entreprenører skal operere i tråd med de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter og i henhold til selskapets retningslinjer. Det ble ikke avdekket brudd i løpet av 2021.

For å sikre god miljøledelse i Selvaag Boligs byggeprosjekter, ble det i 2021 vedtatt at alle prosjekter fra og med 2022 skal bruke BREEAM NOR-preanalyse som styringsverktøy (3). Analysen måler prosjektene opp mot kvalitetene som kreves i de ulike sertifiseringsnivåene til BREEAM. På denne måten vil Selvaag Bolig kunne sikre at selskapets ambisjoner kan ivaretas gjennom konkrete tiltak i prosjektene. Preanalysen vil i tillegg være et godt hjelpemiddel for å vurdere behov for eventuelle tiltak i prosjektene. Alle selskapets prosjekter vil fremover bli kartlagt opp mot miljøkriteriene i BREEAM.

I 2022 startet Selvaag Bolig utviklingen av sitt første BREEAM-sertifiserte prosjekt. Lille Løren Park i Oslo skal sertifiseres BREEAM Good. På grunn av sertifiseringskostnader og usikkerhet rundt faktisk klimagevinst, har Selvaag Bolig foreløpig ikke innført krav om sertifisering i øvrige prosjekter. Eventuelt krav om sertifisering vil vurderes basert på erfaringer fra byggingen av Lille Løren park.

OM BREEM
BREEAM er et miljøsertifiseringssystem for bygg og er byggenæringens verktøy for å måle miljøprestasjon.

Sertifiseringen er basert på dokumentert miljøprestasjon i ni kategorier relatert til klima og miljø. I hver kategori er det emner med kriterier eller tiltak som kan gjøres for å redusere miljøpåvirkningen fra prosjektet.

Sertifiseringsnivå
BREEAM-NOR sertifiserer prosjekter i fem nivåer: Pass, good, very good, excellent og outstanding.

KONTROLL PÅ UTSLIPP
Selvaag Bolig ønsker å være åpne om sine utslipp, og et viktig arbeid i 2021 har vært å etablere et klimaregnskap. Regnskapet omfatter Selvaag Boligs virksomhet i Norge og Sverige, inkludert kontorer og visningssentere. I tillegg er det estimert klimagassutslipp  for alle selskapets prosjekter som ble ferdigstilt i 2021. Estimatet er beregnet med aggregerte data fra 128 av 867 enheter som ble ferdigstilt 2021. Fra og med 2022 skal alle prosjekter som ferdigstilles måles. Prosjektregnskapet baserer seg på de foreslåtte lovkravene om klimaregnskap i byggteknisk forskrift TEK 17, der livsyklusstadiene A1-3 og B4-5 er definert. Selvaag Bolig har i tillegg ført klimaregnskap for materialenes transport til byggeplass (A4), estimert energiforbruk (B6) og avfall på byggeplassen.

Det totale regnskapet viser at 99,7 prosent av selskapets utslipp kommer fra leverandørkjeden og er knyttet til utvikling av prosjekter. I de målte prosjektene står materialgruppene stål og betong for om lag 84 prosent av den totale klimabelastningen. Ettersom utvikling av bygg i Norge er kraftig regulert, blant annet med krav om energibruk og materialer, er nivåene på linje med utslippene til sammenlignbare aktører. Selskapet vil fremover jobbe for reduksjon i prosjektenes utslipp, og følger til enhver tid med på nye byggetekniske løsninger og byggemetoder som reduserer unødvendig materialbruk og øker andelen klimavennlig materialbruk.

Mål for reduksjon av klimagassutslipp vil bli satt med boligprosjektet Skifabrikken i Nordre Follo kommune som referanse. Prosjektet ble ferdigstilt i 2021 og er bygget i samsvar med byggteknisk forskrift TEK17. Selskapet vil imidlertid avvente revisjonen av forskriften før mål settes og metoder for reduksjon i utslipp velges.

GHG-PROTOKOLLEN
Klimarapporteringen utarbeides basert på standarden the Greenhouse Gas Protocol (GHG), som deler utslipp i tre kategorier; direkte utslipp (Scope 1), indirekte utslipp fra energiforsyning (Scope 2) og andre indirekte utslipp knyttet til selskapets verdikjede (Scope 3) (4). Selvaag Boligs klimarapportering omfatter alle selskapets virksomhetsområder, samt datterselskaper og felleskontrollerte selskaper.

NØKKELINDIKATORER
Tabellen nedenfor viser Selvaag Boligs utslipp i scope 1 og 2. Dette er basert på innrapportert data, og inkluderer alle utslippskilder knyttet til driftsmidler der selskapet har operasjonell kontroll, samt indirekte utslipp knyttet til innkjøpt energi til blant annet kontorer, elektrisitet eller fjernvarme/-kjøling.

Tabellen nedenfor viser Selvaag Boligs utslipp i scope 3. Prosjektregnskapet baserer seg på de foreslåtte lovkravene om klimaregnskapi byggteknisk forskrift TEK17 der livsyklusstadiene A1-3 og B4-5 er definert. Selvaag Bolig har i tillegg ført klimaregnskap for materialenes transport til byggeplass (A4), estimert energiforbruk (B6) og avfall på byggeplassen. Dette er basert på aggregerte data fra to pilotprosjekter med totalt 128 leiligheter og må regnes som estimat. Selvaag Bolig ferdigstilte 867 leiligheter i 2021. Erfaringene fra innhentingen og utregningen fra disse prosjektene skal brukes til å forberede fullt klimaregnskap for alle ferdigstilte boligprosjekter i 2022.

* Kravet i TEK er 95 kWh per m2 oppvarmet BRA
** Kravet i TEK17 er 60 prosent.

--------------------------------------------------------------------

(2) Global Status Report for Buildings and Construction (2019). Tilgjengelig på: https://iea.blob.core.windows.net/assets/3da9daf9-ef75-4a37-b3da-a09224e299dc/2019_Global_Status_Report_for_Builings_and_Construction.pdf (Besøkt: 17. mars 2022)

(3) Det antas at BREEAM-rammeverket i stor grad vil være kompatibelt med rapporteringskravene knyttet til EUs klassifiseringssystem (taksonomi) for bærekraftige aktiviteter og EUs kommende regelverk for bærekraftsrapportering (CSRD).

(4) Rapporteringen for Selvaag Boligs verdikjede og boligprosjekter er basert på gjennomsnittlig utslipp per enhet (leilighet). To prosjekter er benyttet som grunnlag for å aggregere opp utslippet for de resterende 739 enhetene Selvaag Bolig ferdigstilte i 2021. Tallene for 2021 er aggregert opp basert på utslipp per bruttoareal (BTA). Se tabell for overordnet klimarapportering (inndelt etter GHG-protokollen) og side 125 for detaljert rapport.