Kanonhallen, som ligger rett ved Løren Torg, har lang historie og er et viktig verneverdig bygg fra okkupasjonstiden i Norge.
Lørenbyen fremstår i dag som en urban boligby med spennende variasjon på blokkene, og med store grønne lunger mellom bygningene, samt en flott Peer Gynt skulpturpark. Løren anno 2017 er moderne og levende, men slik har det slettes ikke alltid vært.
Bygd av okkupanter
Da tyskerne 9. april 1940 invaderte Norge, var Norma prosjektilfabrikk på Løren ett av mange områder de beslagla. Norma-fabrikken - som for øvrig fikk sitt navn etter Vincenzo Bellinis opera Norma fra 1831, ganske enkelt fordi en av grunnleggerne var operaentusiast – ble grunnlagt i 1912.
Okkupasjonsmakten rekvirerte området i 1941, og tok seg til rette på hele 52 000 m2. De bygde flere bygninger, deriblant Kanonhallen - som under krigen ble tyskernes hovedverksted for produksjon av tyngre våpen.
Norsk våpenteknikk
Kanonhallen ble tegnet av tyske arkitekter i Berlin og bygget av sovjetrussiske krigsfanger som holdt til i en fangeleir tilknyttet Kanonhallen. De bevæpnede tyske soldatene lot seg ikke affisere av radmagre fanger, og voktet dem som hauker. Med lite mat ble det flere dødsfall i leiren, men det sies at skolebarn i området kastet matpakker over gjerdet for å hjelpe de utsultede fangene.
Etter krigen ble Kanonhallen overtatt av Det norske forsvar til bruk for Hærens våpentekniske korps, og fra 1970 ble leiren brukt av Hærens forsyningskommando, som drev laboratorier og tekstil- og næringsmiddelavdeling.
Lørenbyens storstue
Selvaag Gruppen kom på banen i 1999. Da kjøpte de Løren leir, og i 2002 ble Kanonhallen fredet av Riksantikvaren.
Med høy affeksjonsverdi representerer Kanonhallen en viktig del av norsk okkupasjonshistorie. Den spesielle arkitekturen sklir fint inn i det moderne bybildet, samtidig som det formelig oser av historie.
I dag er den flotte bygningen Lørenbyens storstue. En kulturarena som kan brukes til en rekke ulike arrangementer: Konserter, teaterforestillinger, events, kurs og konferanser. Den er også godt egnet som et innspillingslokale til musikk, film og TV-produksjoner.
Men det kanskje aller fineste med Lørens kulturarena er at den nå er til glede! Ikke minst for de yngste lørenbeboerne, som for eksempel ved det årlige karnevalet fyller hallen med musikk, dans og barnelatter.
