Masterplanen som begrep har i seg en modernistisk ide om den store altomsluttende planen som, når fulgt som oppskrift, skal gi en god by. Men byen er ikke bare et forhold mellom gater, bygg, plasser, parker, høyder og volum. Byen er den samlede manifestasjonen av menneskelig interaksjon, det er en utvikling over tid, og det er byens evne til å ta opp i seg endrede krav til funksjoner og programmer som avgjør hvordan den til slutt blir. Masterplanen skal legge et rammeverk som gir noen retningslinjer for hvordan byen over tid kan utvikle seg til et godt sted å være.
Kvartalsbebyggelse
Kvartalsbebyggelse har vist seg å være en byplantypologi som har tålt tidens tann, fra de romerske garisonsbyene for 2000 år siden til de mer helhetlig planlagte kvartalsbyene som Barcelona, og de norske eksemplene fra byutvidelsen på Grünerløkka og Majorstuen på sent 1800-tallet. Dette er en utprøvd og fungerende byplantype. Plantypen har nettopp vist seg å kunne kombinere høy tetthet og en høy boligandel sammen med en hensiktsmessig funksjonsblanding og en differensiering og gradering fra offentlige til private rom.
Blanding av funksjoner
Funksjonsblandingen i Fornebu Sør vil oppleves både vertikalt (i høyden) og horisontalt (på bakkeplan). Felles for prinsippene er at man innenfor planområdet både legger til rette for boliger, kontorer, næring og handel. I den støyutsatte delen av området, ut mot Snarøyveien, legges det opp til hovedsakelig næringsbebyggelse, med utadrettede funksjoner i første etasje, men også ellers innenfor de kvartalene med hovedvekt av boliger vil det legges til rette for noe næring og handel i førsteetasjene. Det legges opp til en fordeling på ca. 70 % boligbebyggelse og 30 % kontor og næring for Fornebu Sør som helhet. Funksjonsblandingen er viktig ikke bare fordi det gir en effektiv sambruk av utearealer og plasser, men det gjør også at området kan ha byliv en større del av tiden og at man unngår drabantbyens monofunksjonelle dødtider.
Parken (Sentrumsallmenningen)
Den diagonale parken gjennom området fungerer som en allmenning og Fornebu Sørs viktigste offentlige rom. Parken er både et utstillingsvindu for besøkende, men vel så mye stedet der det lokale møter det regionale. Gjennom parken møter også det urbane naturen og sikrer korridorer for biologisk mangfold på tvers av Fornebu. Parken skal være der man legger hoveddelen av de offentlig tilgjengelige funksjonene som butikker og tjenestetilbud.
Plassene (nabolagstorgene)
Nabolagstorgene skal være de naturlige samlingsstedene for de som bor i Fornebu Sør. Her lokaliseres den lokale kaféen og den lokale frisøren, og i tilknytning til plassene også fellesfunksjoner for tilstøtende boligbebyggelse. Dette er plassdannelser som ligger som perler på en snor og danner en lavintensiv forbindelse som strekker seg fra Hundsund i sørvest, via Sentrumsallmenningen og mot nordøst, retning Tårnet.
Gater
Gaten har de siste 50 årene hovedsakelig vært forbeholdt bilen og utformet på bilens premisser, men gaten og gatens funksjon i bybildet er mye eldre enn bilen. I Fornebu Sør ønsker vi å ta tilbake gatens funksjon som en møteplass og et sted hvor det er hyggelig og trygt å bevege og oppholde seg. Når bilene er borte kan gaten programmeres med smalere gang- og sykkelfelter, men også vegetasjon, benker og små lekesteder. Det vil også plutselig være attraktivt med en leilighet i første etasje med egen inngang og en liten forhage.
Gårdsrom
Gårdsrommene fungerer som semiprivate rom. Det skal være mulig for offentligheten å bevege seg gjennom et gårdsrom, men man skal kjenne at her er man på besøk hos noen som faktisk bor her, og har en ekstra tilhørighet til og omsorg for stedet. Det er her man legger til rette for lek og opphold for de minste barna og det her her man arrangerer grillfesten for borettslaget. En forlengelse av den private hagen og balkongen.