I arbeidet med Mathildetunet har arkitekt Siv Larsson videreutviklet mange av de overordnede ideene fra tidligere byggetrinn i Skårerbyen, samtidig som hun har tilført kvartalet en god dose egenart.
BOLIGER UTFORMET MED INNLEVELSE
I Skårerbyen tilstreber vi et frodig uttrykk. Hvert kvartal skal ha sin egenart og hver bolig er utformet med innlevelse.
– Jeg prøver å tenke at jeg først og fremst lager et sted med egen identitet, og at det må legges til rette for at de som skal flytte inn, føler seg hjemme, forteller Siv Larsson, arkitekt i HRTB AS Arkitekter MNAL.
Med Mathildetunet ferdigstilles bebyggelsen og boligområdet på vestsiden av parken. Her har vi tegnet inn flere felleslokaler og samlingssteder for beboerne. Disse ligger sentralt plassert med store vinduer mot adkomsttorv og fellesarealer.
– Felleslokalene i Kongla brukes flittig og vi ser at hyggelige felleslokaler fungerer som en utvidelse av eget hjem. De er møteplass for naboer og gir beboerne tilhørighet til stedet de bor.
I Mathildetunet er bebyggelsen organisert som et storgårdskvartal rundt et stort, grønt gårdsrom. Mot sør ligger to punkthus, mens byggene mot veien står skulder ved skulder og rammer inn gårdsrommet/tunet.
På tvers av gårdsrommet går gangstier som leder ut gjennom toetasjes portaler i bebyggelsen. Dette gir siktlinjer og gangforbindelser på bakkeplan. I enden av Søster Mathildes gate ligger bygget som kalles Mathilde som er en av to generatorer i bydelen. Mathilde er designet slik at hun skiller seg ut og blir et referansepunkt i området. Mathilde står på søyler og bakke under er fellesarealer for lek og opphold.
FARGER, GLASS OG KONTRAST
I Mathildetunet har vi arbeidet mer med fargesetting av fasadene enn i tidligere byggetrinn. Vi har også arbeidet med å vise at kvartalet består av flere mindre bygg, og fremhever dette med bruk av farger og materialer. De karakteristiske trapperommene med store glassfelt er videreført fra tidligere byggetrinn.
Disse gir et fint fasadeuttrykk og blir nesten som en attraksjon for beboerne. Fra utsiden ser det ut som en stor lampe, og fra innsiden gir det masse lys og utsyn til fellesarealene. Vi tenker at det kan bidra til at flere velger trapp fremfor heis, noe som også er bra i et folkehelseperspektiv.
– Vi arbeider mye med overgangen mellom bygg og fellesarealer. Vi benytter pergolaer og skjermvegger for å skape uteromrom som både oppleves private og som legger til rette for et grønt uttrykk, tilføyer Larsson.
LYSE HJEM OG LURE LØSNINGER
Leilighetene i Mathildetunet varierer fra store familieboliger til effektive to- og treroms. Fellesnevneren er funksjonelle løsninger og gode lysforhold. Vi arbeider mye med å optimalisere dagslys inn slipp og vindusplasseringer. Mange leiligheter får dagslys fra to sider. Det er hjørneleiligheter og det er kompakte tre- og fireromsleiligheter med gjennomgående hovedoppholdsrom, og flere små leiligheter har fått karnappløsninger.
– I toppetasjene finner man leiligheter med tilgang til private takterrasser. Alle leiligheter har egne balkonger og det finnes felles takterrasser i tillegg til fellesarealer på bakkeplan.
